Strikke sokker: en komplett guide for å komme i gang
Sokker er strikkeverdenens perfekte lille prosjekt. De er små nok til å ligge i veska, raske nok til at du ser fremgang hver kveld, og varierte nok til at du aldri går lei. Samtidig rommer et par sokker overraskende mye teknikk: rundstrikk, fellinger, vendestrikk og maskesting, alt i miniatyr.
Denne guiden gir deg oversikten du trenger før du skal strikke sokker for første gang: hvilket garn som holder, hvilke pinner som passer deg, hvordan en sokk egentlig er bygget opp, og hvilke feil du bør styre unna. Selve masketallene og størrelsene hører hjemme i en sokkeoppskrift; her lærer du prosessen.
Derfor blir sokkestrikking fort en vane
Spør erfarne strikkere, og du får ofte høre at sokker er prosjektet de stadig vender tilbake til. Et par krever bare ett eller to nøster, hele prosjektet får plass i en liten pose, og hver del av sokken gir en ny liten milepæl å strikke mot. Variasjonen er i praksis uendelig: samme grunnform kan bli tynne finsokker i mønsterstrikk eller tykke raggsokker til vinterstøvlene. Og når kulda kommer, er hjemmestrikkede raggsokker en gave nesten alle blir glade for.
Garn: derfor inneholder sokkegarn nylon
Sokker utsettes for mer slitasje enn noe annet strikkeplagg. Godt sokkegarn er derfor som regel ull tilsatt nylon (polyamid), som gjør garnet langt mer motstandsdyktig mot gnissing. Tykkere raggegarn til raggsokker følger samme logikk, ofte med en liten syntetandel for styrke.
Tykkelsen betyr også noe for holdbarheten: et tynt garn strikket fast gir en tettere og mer slitesterk sokk enn et tykt garn strikket løst. Strikkefastheten er med andre ord ikke bare et passformsspørsmål; en løst strikket sokk slites det raskt hull i.
Tips
Strikk sokker fastere enn du ville strikket en genser i samme garn, gjerne en halv til en hel pinnestørrelse ned. En tett bunn tåler langt mer gnissing inne i skoen.
Pinner: tre veier til samme sokk
Sokker strikkes rundt, og du kan velge mellom tre verktøy. Alle gir samme resultat, så velg det som ligger best i hendene dine.
- Strømpepinner: det klassiske settet med fem korte pinner. Lette å lære og lette å få tak i, men noen sliter med løse overganger mellom pinnene i starten.
- Kort rundpinne: en liten rundpinne laget for sokker. Rask og uten pinnebytter, men de korte spissene er uvante for mange hender.
- Magic loop: en lang rundpinne med myk wire, der maskene deles i to halvdeler. Fleksibel, fungerer til alle omkretser og gjør det enkelt å strikke to sokker samtidig.
Sokkens anatomi, ovenfra og ned
De fleste sokkeoppskrifter strikkes ovenfra og ned og består av de samme byggeklossene.
- Vrangbord: sokken starter med en elastisk kant, oftest rett og vrang, som holder den oppe.
- Legg: rundstrikk eller mønster ned til hælen.
- Hæl: strikkes enten som hælflapp med kile eller med vendestrikk.
- Fot: rundstrikk igjen til sokken når roten av stortåen.
- Tå: fellinger på hver side former tuppen, før de siste maskene sys usynlig sammen med maskesting, ofte kalt grafting.
De to hælvariantene fortjener en rask sammenligning. En hælflapp med kile strikkes frem og tilbake og gir god høyde over vristen, romslig passform og et solid, forsterket parti; den passer høye vrister og hard bruk. En hæl strikket med vendestrikk, ofte kalt boomeranghæl, er raskere, rundere og ligner hælen på kjøpesokker; den passer lavere vrister og lave sko. Ingen av dem er best, og de fleste ender opp med en favoritt etter å ha prøvd begge.
Tå og opp: den andre veien
Du kan også strikke sokker motsatt vei, fra tåen og opp. Fordelene er praktiske: du kan prøve sokken på foten underveis, og du kan strikke leggen akkurat så lang som garnet rekker, uten å risikere å gå tom midt i en tå. Ulempene er en litt fiklete opplegging ute i tuppen og behovet for en tøyelig avfelling øverst. Prøv begge retninger og se hva du liker; ingen av dem er mer riktig enn den andre.
Passform og forsterkning
En sokk skal sitte stramt. Mål rundt det bredeste av foten og lengden fra hæl til tå, og strikk sokken litt smalere og litt kortere enn målene. Strikketøy strekker seg, og en sokk med litt negativ vidde blir sittende på plass i stedet for å sige ned i folder.
Hæl og tå slites først. Mange oppskrifter forsterker hælflappen automatisk med et mønster der annenhver maske løftes av, og du kan i tillegg strikke inn en tynn forsterkningstråd av nylon rundt hæl og tå på sokker som skal brukes hardt.
Vanlige feil, og hvordan du unngår dem
- For løs strikkefasthet: sokken føles myk og deilig, men slites hull i etter noen uker. Gå ned i pinnetykkelse til strikket er tett.
- For stramt opplegg: en kant uten tøyelighet strammer rundt leggen og hindrer blodomløpet. Legg opp løst, gjerne over to pinner, eller bruk et elastisk opplegg.
- Den andre sokken blir aldri strikket: singelsokk-syndromet er høyst reelt. Legg opp sokk nummer to i det øyeblikket den første er ferdig, eller strikk begge samtidig med magic loop.
Tips
Klar til å legge opp? Kjøp en sokkeoppskrift i den garntykkelsen du vil strikke, med masketall for din størrelse, så slipper du å regne selv. En god oppskrift leder deg gjennom både hæl og tå, steg for steg.
Relaterte guider
Strikkefasthet: derfor er den viktig, og slik måler du riktig
Feil strikkefasthet er den vanligste grunnen til at plagg ikke passer. Slik strikker og måler du en prøvelapp som faktisk stemmer.
Slik velger du riktig garn til oppskriften
Riktig garn avgjør både passform og uttrykk. Slik leser du banderolen, sammenligner løpelengde og erstatter garn uten ubehagelige overraskelser.
Strikke lue: nybegynnerguiden fra opplegg til dusk
Lua er liten, rask og tilgivende, og lærer deg alt det grunnleggende om rundstrikk. Her er alt du bør vite før du strikker din første lue.