Slik velger du riktig garn til oppskriften

Banderolen er garnets varedeklarasjon

Rundt hvert nøste sitter banderolen, og den forteller deg nesten alt du trenger å vite. Ta vare på minst én av dem til plagget er ferdig strikket og vasket, den er også fasiten når plagget senere skal vaskes på nytt.

• Fiberinnhold: hva garnet er laget av, oppgitt i prosent.
• Vekt og løpelengde: hvor mange gram nøstet veier og hvor mange meter garn det inneholder, for eksempel 50 g = 175 m.
• Anbefalt pinnenummer og strikkefasthet: produsentens utgangspunkt for hvor tykt garnet strikker.
• Vaskeanvisning: symboler for vask, tørking og stryking.
• Farge og fargebad: fargenummer pluss et partinummer som identifiserer fargebadet.

Løpelengde sier mer enn garntykkelsen

Begreper som tynt, middels tykt og chunky er upresise, og tykkelseskategoriene varierer fra produsent til produsent. Løpelengden, altså hvor mange meter garn du får per 50 gram, er et langt mer presist mål. Jo kortere løpelengde per 50 g, desto tykkere er garnet.

Et garn med 50 g = 100 m er et helt annet garn enn et med 50 g = 175 m, selv om begge kan stå oppført med pinne 4. Når du skal velge garn, se derfor på løpelengden først, og bruk anbefalt strikkefasthet som en ekstra kontroll.

Fibrene bestemmer hvordan plagget oppfører seg

Fiberinnholdet påvirker varme, fall, maskebilde og holdbarhet. De vanligste fibrene har hver sin personlighet:

• Ull: elastisk, varm og formstabil. Tilgir ujevn strikking og er det tryggeste valget til de fleste plagg.
• Merino: en fin og myk ull som er behagelig rett mot huden, men noe mindre slitesterk enn røffere ullkvaliteter.
• Alpakka: svært varm og med vakkert, tungt fall, men lite elastisk. Plagg i ren alpakka vokser gjerne i bruk.
• Bomull: kjølig og fin til sommerplagg, men uelastisk og tyngre enn ull. Viser ujevnheter tydelig og kan sige.
• Superwashbehandlet ull: kan maskinvaskes og klør mindre, men er glattere og mindre formstabil enn ubehandlet ull, og vokser ofte etter vask.

Fiber, fall og maskebilde

Tenk på hva plagget skal gjøre. En fast tvinnet, glatt ull gir tydelig maskebilde og er perfekt til strukturmønster og fletter. Børstede og lodne garn, som mohair og børstet alpakka, visker ut maskene og passer best til enkle flater. Glatte plantefibre gir fall og tyngde, mens luftig ull gir spenst og letthet.

Varme handler heller ikke bare om tykkelse: ull isolerer selv når den er fuktig, mens bomull kjennes kjølig. Til luer og votter som skal tåle vær, er ull nesten alltid riktig svar.

Mange garn er dessuten blandinger som kombinerer egenskaper: litt alpakka gjør ullen mykere og varmere, nylon gjør sokkegarn slitesterkt, og en tynn mohairtråd strikket sammen med hovedgarnet gir plagget en luftig glød. Les fiberprosentene på banderolen, så vet du hva du kan forvente.

Slik erstatter du garn trygt

Å erstatte garn i en oppskrift går helt fint, så lenge du er systematisk:

1. Finn strikkefastheten i oppskriften. Garnet du vurderer, bør ha samme eller svært nær samme anbefalte fasthet på banderolen.
2. Sammenlign løpelengden med originalgarnets. Ligger den innenfor omtrent 10 prosent per 50 g, er du som regel trygg.
3. Velg en fiber med egenskaper som ligner originalens, eller vær bevisst på at plagget endrer karakter.
4. Regn ut hvor mye du trenger i meter, ikke i gram: antall nøster i oppskriften ganger originalgarnets løpelengde. Del på det nye garnets løpelengde for å finne antall nøster.
5. Strikk en prøvelapp med det nye garnet, og vask den før du måler.

Kjøp nok garn fra samme fargebad

Garn farges i partier, og to nøster med samme fargenummer kan ha synlig ulik nyanse hvis de kommer fra hvert sitt fargebad. Derfor står det et partinummer på banderolen i tillegg til fargenummeret. Sjekk at alle nøstene du kjøper, har samme partinummer.

Kjøp heller ett nøste for mye enn ett for lite. Mange garnbutikker tar ubrukte nøster i retur, og går du tom midt i et plagg, er det slett ikke sikkert at samme fargebad fortsatt finnes.